Vi er flere enn bare Frank - derfor er jeg medlem av Folkets Stemme

Den utløsende faktoren var hvordan vi innbyggere i Trøgstad ble behandlet etter meningsmålinger angående sammenslåingen til storkommunen i 2020.

Måten vi alle ble overkjørt på og hvordan folkeviljen ble tråkket på av våre folkevalgte. Det var ikke slik jeg ville ha det.

Så da jeg ble kjent med Frank Finstad sommeren 21, så var det som å komme hjem. Her var det en med ambisjoner om å gjøre det rette for de som hadde valgt ham inn. For kommunens innbyggere. For de som trengte en som snakket deres sak og som grep fatt i den for så å legge dem frem for kommunestyret. En mann som egentlig kjempet, for så mange en ikke vinnbar sak. Men som allikevel hadde troen på at den ene stemmen han hadde kunne oppnå resultater. Denne optimismen ville jeg bare værer med på. Og fra den dato begynte vel min inntreden i det politiske liv.

Men etter å ha vært med en stund, og samtidig fått litt innblikk i hva som egentlig skjedde i de lukkede rom, så må jeg innrømme at tvilen stadig lå på lur. For det var utrolig hvor mye «grums» det var. Hvordan de svake i samfunnet ble salderingsposter for at kommunens utgifter skulle holdes nede. Dette for at byråkratiet skulle fortsette å ese ut. Nye ledere skulle ansettes og administrasjonen skulle kunne bruke millioner på saker som til slutt ble så mye dyrere at sluttsummen ikke var i nærheten av budsjetterte kostnader. Så da var det hele tiden nye nedleggelser å ty til. Slik som barneskoler, Løkenenga, automatisering av middagstilbud for de eldre, sløyfe desserter, innskrenke på bemanninger til livsviktige funksjoner med BPA og.m.m. Og det som er ekstra ille er jo at flere av disse innskrenkningene ikke hjelper på kommunebudsjettet i en kommune som gikk 135 mill i overskudd siste år, Og som siden sammenslåingen har gått over 500 mill i overskudd. Og så har de enda ikke råd til å ta vare på våre gamle og syke slik at de kan få en verdig alderdom og til slutt kunne ta siste trikken hjem med verdighet.

Ved disse tankene blir jeg bare sur, forbannet, oppgitt,

trist og ikke minst utrolig lei meg. Og dette vil jeg så gjerne være med på å rette opp i. Vise at alle kommunens svake, gamle og ikke minst våre barn skal ha en stemme som høres. Og våre gamle, syke, demente og hva som måtte feile dem, ikke skal flyttes rundt på som en feiladressert pakke på posten. Vi har penger til la dem få et liv i trygghet til siste slutt.

Vi er flere enn bare Frank. Derfor er, og vil jeg, være en del av Folkets stemme.

Widar Krogstad

Nestleder Folkets Stemme